Bad og stellerom i barnehagen

Ergonomisk utforming av stellebord

Et godt stellebord er hjertet i et funksjonelt stellerom og bør være designet for å minimere belastning på de ansattes rygg og skuldre. En viktig detalj er at stellebordet har trapp, slik at barna selv kan bidra med å komme seg opp på stellebordet. Alternativt kan justerbare stellebord, som kan heves og senkes, gi ansatte mulighet til å tilpasse høyden etter sin egen kropp og arbeidssituasjon. Stellebordet bør også ha god plass til nødvendige hygieneartikler og tilbehør, som bleier, våtservietter og ekstra klær, slik at alt er lett tilgjengelig. Dette bidrar til en mer effektiv og ergonomisk arbeidsflyt og gjør det mulig for de ansatte å fokusere fullt ut på barnet uten å måtte bevege seg unødvendig.

Sikkerhet og komfort for barnet

I tillegg til å være ergonomisk tilpasset de voksne, må stellebordet være trygt og komfortabelt for barna. En myk og vaskbar overflate er viktig for barnas komfort under stellesituasjonen. Høye kanter eller sikkerhetsbelter kan også vurderes for å forhindre at barnet kan rulle ut av bordet, noe som bidrar til økt sikkerhet.

Som nevnt i forrige avsnitt kan det også være nyttig å bruke en lav krakk eller trappetrinn for at eldre barn selv kan klatre opp på stellebordet, slik at de ansatte slipper unødvendige løft. Dette kan også være med på å gjøre stellesituasjonen mer spennende og mer behagelig for barna.

Effektive arbeidsrutiner for bleieskift

Når det gjelder bleieskift, er det viktig å etablere gode rutiner for å redusere belastningen på kroppen. Når bleier skal skiftes, kan man minimere ryggbelastning ved å bruke riktige løfteteknikker – bøy i knærne og bruk benmuskulaturen når barnet løftes til og fra stellebordet. I tillegg kan bruk av lette og enkle bevegelser når barnet skal snus eller justeres på bordet redusere risikoen for overbelastning av ryggen.

Hvis det er mulig, bør barnehagen også investere i bleieavfallsbeholdere som kan åpnes og lukkes uten å måtte bøye seg. Dette gjør at de ansatte raskt kan kvitte seg med brukte bleier uten å anstrenge seg unødig, noe som igjen bidrar til en tryggere og mer ergonomisk arbeidssituasjon.

Tilgang til vask og hygieneartikler

Et godt stellerom bør ha enkel tilgang til håndvask med varmt og kaldt vann, gjerne rett ved stellebordet. Dette gjør det mulig for de ansatte å følge hygieniske rutiner uten å måtte flytte seg unødvendig langt. Håndvask og desinfeksjon er spesielt viktig etter hvert bleieskift, og derfor bør vasken være plassert slik at de ansatte kan vaske hendene raskt og effektivt etter hvert skift.

Oppbevaring av hygieneartikler som bleier, våtservietter, salver, hansker og desinfeksjonsmidler bør være organisert på en måte som er lett tilgjengelig, men samtidig hygienisk og ryddig. Hyller og skap i øyehøyde, i nærheten av stellebordet, bidrar til å minimere bøying og strekking, slik at de ansatte kan arbeide mer effektivt. Barna kan med fordel ha egne hyller eller kurver merket med navn på stellerommet, slik at personlige salver og bleier er hygienisk ivaretatt.

Skift av klær og tilrettelegging for god arbeidsflyt

I tillegg til bleieskift innebærer stellerommet ofte skift av klær, noe som kan medføre ekstra belastning hvis oppbevaring og plassutnyttelse ikke er optimal. Å ha oppbevaringskasser eller skuffer i nærheten av stelleområdet for ekstra klær og skiftetøy gjør det lettere for de ansatte å finne fram nødvendige ting uten å måtte bevege seg for mye. Dersom skiftetøy hentes i garderoben før skift, bør det være lett tilgjengelig oppbevaringsflater for dette.

For å unngå unødig rot og sikre en god arbeidsflyt, kan det være nyttig med et eget sted hvor skitne klær kan oppbevares før de blir tatt til vask. Dette kan være i form av en pose for skiftetøy til hvert barn, kurv eller et skap i umiddelbar nærhet. En organisert arbeidsflyt bidrar til å holde stellerommet rent og hygienisk, samtidig som det gjør hverdagen enklere og mer oversiktlig for de ansatte.

De voksnes ergonomiske behov

Stellerom og bad bør ikke bare være tilrettelagt for barna, men også for de ansattes ergonomiske behov.  Det kan også være en fordel å innføre en organisert rotasjonsplan blant de ansatte, slik at belastningen ved stell og skift fordeles jevnt. Ved å bytte på disse oppgavene i løpet av dagen kan man forebygge overbelastning på enkeltansatte og gi kroppen mulighet til variasjon, noe som er positivt for den generelle ergonomien. Ved å prioritere ergonomi i utformingen av stellerommet og implementere effektive rutiner, kan barnehagen bidra til en tryggere og mer komfortabel hverdag for alle ansatte – en viktig investering i både barnas og de ansattes trivsel og helse.